Innledning til Digte
ført i pennen av Vigdis Ystad
TILBLIVELSE
Det utvalget Ibsen selv gjorde da han i 1871 utgav sin eneste diktsamling, var strengt. Digte består av 55 dikt, ordnet i rekkefølge av Ibsen selv. Mange av diktene i samlingen er revisjoner, til dels sterke endringer, av tidligere dikt, preget av utelatelser, tillegg og endrede formuleringer. Komposisjonen i boken er ikke kronologisk. Seip karakteriserer rekkefølgen av diktene i samlingen som dramatisk, fordi innlednings- og avslutningsdiktene danner innfallsvinkler til dikterens personlige situasjon, og de mellomliggende diktene tegner et bilde av «dikterens eget drama gjennem de 20 år diktsamlingen omfatter» (HU 14, 36). At dette synet har mye for seg, bekreftes av et brev fra Ibsen til Georg Brandes 17. februar 1871: «Det har været et forbandet stykke arbejde at skulle gennemgå al den mængde standpunkter, hvormed jeg forlængst var færdig. Tilsammen danner de dog noget helt.»
Boken inneholder 32 dikt som tidligere hadde vært publisert i aviser og som småtrykk. Bare tre av disse var skrevet etter at Ibsen forlot Norge i 1864: «Abraham Lincolns mord» (1865, med tittel «Lincolns Mord»), «I en komponists stambog» (1866) og «Ballonbrev til en svensk dame» (1870). Det eneste av de tidligere diktene som inngår i Digte uten forandringer (bortsett fra ortografiske endringer), er «På vidderne» (1860). I noen dikt er endringene så store at man nærmest må tale om nye dikt. Det gjelder ikke minst innledningsdiktet, «Spillemænd», som opprinnelig var avslutningen i det lange, episke diktet «En Løverdagsaften i Hardanger» (1851). Av andre dikt som er mer eller mindre endret, kan nevnes «På Akershus» (1851, 1863), «Ederfuglen» (1851), «Bergmanden» (1851, 1863), «Lysræd» (opprinnelig form fra 1859, som del av diktet «I Billedgalleriet»), «Byggeplaner» (1858) og «Til de genlevende» (opprinnelig form fra 1860, med tittel «Ved J. L. Heibergs Død»). Jf. Tekstgrunnlag og øvrige tekstkilder og Manuskriptbeskrivelse for detaljerte opplysninger.
Seks av diktene i samlingen var hentet fra skuespill. Det gjaldt «Ørnulfs drapa» (Hærmændene paa Helgeland 1858), «Digterens vise» (Kjærlighedens Komedie 1862), «Vuggevise» og «Kvindernes bøn» (Kongs-Emnerne 1864/1870), «Agnes» og «De usynliges kor» (Brand 1866). I tillegg inneholdt boken seksten nye, tidligere upubliserte eller meget sterkt omarbeidede dikt: «Min unge vin», «Kløften», «En svane», «Borte!», «Stormsvalen», «Stambogsrim», «Mindets magt», «Troens grund», «Fra mit husliv», «En kirke», «I galleriet», «Tak», «Uden navn», «Ved Port Said», «Rimbrev til fru Heiberg» og «Brændte skibe».
Ibsens biograf Henrik Jæger har pekt på at alle utgaver av Digte ender med ulike dikt som på en eller annen måte er en hilsen til Norge, også når dette bryter den kronologiske rekkefølge i bokens komposisjon (Jæger 1892, 216). Utgaven fra 1871 ender med «Brændte skibe».
Digte hadde altså en lang og komplisert tilblivelseshistorie. Kanskje var det i utgangspunktet Ibsens forlegger som satte ham på ideen om å samle og utgi sin lyriske produksjon. Allerede 12. september 1866 skrev Hegel til Ibsen og anmodet ham om å bidra til en diktantologi under redaksjon av Chr. Richard. Boken utkom under tittelen Vintergrønt ved juletider i 1866, og inneholdt bidrag fra flere norske forfattere, men Ibsen deltok ikke. I svar til Hegel 5. oktober 1866 hadde han sagt at han ikke hadde noe liggende av en slik verdi at det kunne passe, men «i en større Samling af egne Arbejder kan det derimod engang nok medtages».
Kanskje gav dette svaret forleggeren blod på tann, for 12. desember året etter (1867) skrev han på ny til Ibsen og fortalte at forlagets høstliste omfattet «en Syndflod af forskj. Mindre betydelige Skrifter». Noen av de viktigste utgivelsene før jul 1867 var Andreas Munchs diktsamling Eftersommer og H.C. Andersens utgave av en samling eldre dikt under tittelen Kjendte og glemte Digte. Og Hegel fortsatte:
Jeg har tidligere tilladt mig at antyde om De ikke engang kunde have Lyst til at udgive Deres paa mange forsk Steder spredte Digte eller dog et Udvalg af Dem [sic]. Har De nogensinde tænkt herom eller vil De udsætte denne Sag? (brevkonsept 12. desember 1867, KBK NKS 3742, 4°, II).
Ibsen svarte Hegel 24. februar 1868: Af mine spredte og utrykkte Digte har jeg nok tænkt at foretage en Samling; men dette kan ikke ske hernede eftersom de Sager maa oppstøves i alle haande spredte Aviser o.s.v. men engang maa jeg vel nordover igjen og gjør da vel ogsaa en Afstikker til Christiania, ved hvilken Lejlighed Foretagendet passende kunde sættes igang. Jeg takker Dem fordi De har bragt dette Anliggende paa Bane!
I 1869 skrev Hegel på ny til Ibsen om en mulig diktsamling. Ibsen svarte nå at han hadde fått en lignende oppfordring av sine norske venner, og at han selv hadde hatt samme tanke. Hans venn Jacob Løkke hadde tilbudt seg å ta avskrifter av de tidlige diktene, som hadde vært publisert i ulike aviser og blad, men som Ibsen ikke hadde tilgang til i Dresden, der han på dette tidspunkt bodde (brev til Hegel 25. januar 1870).
Høsten 1869 reiste Ibsen til Egypt som norsk-svensk representant ved åpningen av Suez-kanalen. Før selve kanalåpningen var han dessuten khedivens (den egyptiske visekongens) gjest under et tre ukers cruise på Nilen. Han mottok åpenbart svært sterke inntrykk fra reisen. Noen av dem er nedfelt i en ufullendt reisebeskrivelse (jf. manuskriptene til «Abydos», HIS 16). I tillegg danner minnene fra Egypt bakgrunn for det store historiefilosofiske diktet «Ballonbrev til en svensk dame», avsluttet like før jul 1870. Begge disse tekstene viser at reisen hadde satt spor etter seg i Ibsens sinn.
Men mye kan tyde på at opplevelsene var av en så omveltende karakter at det førte til skriveproblemer etter hjemkomsten. I løpet av det første halvåret etter at han vendte tilbake fra Egypt, ser det ikke ut til at Ibsen har kunnet samle seg om dikterisk arbeid. Han skrev en serie brev til venner, til sin forlegger og til andre forretningsforbindelser, der han nevner planer om fremtidig diktning, men det kom ikke mye ut av det. Den 25. mai 1870 sier han rett ut i et brev til Hegel at «Jeg har mange literære planer og udkast i tankerne; men til noget afgørende er det endnu ikke kommet». Så sent som 10. oktober 1870 heter det i et nytt brev til forleggeren at «Mit nye arbejde, et skuespil i tre akter, har nu udformet sig så vidt i tanken at jeg en af dagene kommer til at lægge skriftlig hånd derpå». Nye dikt ser det heller ikke ut til at han skrev, til tross for de planene han og Hegel hadde hatt om en diktsamling. I ti måneder etter hjemkomsten fra Egypt hadde altså Ibsen så å si ikke satt penn til noe nytt litterært verk.
Ligget på latsiden hadde han likevel ikke. I løpet av 1870 reviderte han sin tragedie Kongs-Emnerne (1864), som kom i ny utgave i november 1870, og i denne form ble oppført ved Det kongelige Theater i København i januar 1871. Da han var ferdig med det, tok han endelig også fatt på sine tidligere dikt, med tanke på en nyutgivelse. De avskriftene han hadde nevnt i brevet til Hegel i 1869, hadde imidlertid latt vente på seg. Ibsen mottok ikke Løkkes manuskript (NBO Ms.4° 1110a) før mot slutten av 1870. I brev 10. oktober 1870 fortalte han Hegel at han hadde purret på Løkke, og at avskriften skal «uopholdelig […] blive Dem sendt og rettet i forbedret skikkelse». Det må ha virket oppmuntrende på forleggeren, som svarte at dersom manuskriptet til samlingen kunne foreligge innen utgangen av januar 1871, kunne boken utgis tidlig om våren, «som er en god Tid. Man veed, at den skal komme og den efterspørges jevnligt» (brevkonsept 6. desember 1870, KBK NKS 3742, 4°, II).
Ibsen kan i utgangspunktet ha forestilt seg en antologi der de tidligere diktene mer eller mindre uforandret kunne inngå, uten altfor store omarbeidelser. Men den tanken har han åpenbart slått fra seg så snart han på ny gjorde seg kjent med materialet. I brev til Hegel 8. januar 1871 heter det nemlig: «Afskriften af mine digte har jeg modtaget; det er en tyk bog; men foreløbig kasserer jeg de tre fjerdeparter og den fjerde omarbeider jeg.»
Fra dette tidspunkt startet det egentlige arbeidet med Digte. Men at Ibsen fant det komplisert, ser vi av at det eksisterer fem ulike innholdslister til boken (jf. nedenfor, samt Tekstkritisk redegjørelse og Manuskriptbeskrivelse). Arbeidet gikk likevel raskt fra hånden når det først kom i gang. I brev til Georg Brandes 17. februar 1871 forteller Ibsen at «Med udgivelsen af min digtsamling har jeg næsten nat og dag været beskæftiget siden jul». Ibsens plan var nå at diktsamlingen skulle inngå i en større sammenheng og gi et representativt lengdesnitt av hans utvikling som forfatter (jf. ovenfor, med et mer omfattende sitat fra samme brev).
En del av manuskriptet ble sendt Hegel 21. januar, med løfte om at «jeg skal hver uge sende Dem en lignende skreven portion». Allerede nå ser Ibsen for seg en bok med et omfang av åtte–ni ark. «Jeg har materialer til meget mere, men det kan ligge indtil videre» (brev til Hegel 21. januar 1871). Forleggeren takket 27. januar for det mottatte (KBK NKS 3742, 4°, II). En ny manuskriptforsendelse fulgte 31. januar. Denne gangen ser Ibsen for seg en bok av omfanget ti ark (brev til Hegel 31. januar 1871). Nok en sending dikt avgikk fra Dresden 8. februar, sammen med en foreløpig innholdsliste, og med løfte om at det resterende ville være ferdig til forsendelse «om 14 dage». Ibsen kunne videre opplyse at «16 af de bedste digte i samlingen har aldrig før været trykte; de fleste andre vil være ukendte for publikum selv i Norge» (brev til Hegel 8. februar 1871). Om innholdet i de enkelte forsendelser til Hegel, jf. Manuskriptbeskrivelse.
Det som angivelig skulle være siste del av manuskriptet (åtte sider), ble sendt Hegel 25. februar 1871. Her inngikk to dikt som ikke tidligere fantes i noen av Ibsens innholdslister, «deres plads har jeg imidlertid angivet, så der forhåbentlig ingen misforståelse vil finde sted; den hele liste kommer til at indeholde 54 digte» (brev til Hegel 25. februar 1871). Det dreide seg her om diktene «En kirke» og «Tak» (jf. HIS 12k, 593–94). Hegel takket 1. mars for mottagelsen, og fortalte at bokens omfang nå så ut til å bli elleve ark (KBK NKS 3742, 4°, II).
Men arbeidet med manuskriptet var ennå ikke fullført. Hegel henvendte seg på ny til Ibsen. Bakgrunnen var at det på det ellevte arket fremdeles ville være ledig plass, og forleggeren foreslo derfor for Ibsen å skrive et dikt om den nylig avdøde dronning Louise, «denne elskværdige Personlighed» (den nederlandske prinsesse Vilhelmina Fredrika Alexandra Anna Lovisa, Karl 15.s dronning, som døde 30. mars 1871) (brevkonsept 8. april 1871, KBK NKS 3742, 4°, II). Ibsens svar er datert 15. april. Her sier han at «det er mig for tiden umuligt at skrive et sådant». Men han tilbyr en god erstatning: nemlig «Rimbrev til fru Heiberg». Riktignok i uferdig stand: «Der mangler to sider, som jeg skal sende på mandag» (dvs. 17. april). Dette diktet må han ha skrevet i flyvende fart: «Hvis De sender mig korrektur, så udbeder jeg mig to aftryk, for derefter at kunne beholde det ene; mit koncept er mangelfuldt, og jeg har endnu ikke skrevet til fru Heiberg, hvilket jo bør ske før bogens udkomst». Diktet var datert «15de April 1871» da det (i form av en senere avskrift med grunnlag i et korrekturtrykk) ble sendt «Til fru etatsrådinde Heiberg!», men det kan ha vært postlagt senere enn denne dato (jf. HIS 12k, 606–07).
Det endelige manuskriptet til Digte var altså resultat av en møysommelig prosess, noe som også fremgår av de ulike innholdslistene i manuskriptmaterialet (jf. detaljert redegjørelse om innhold og rekkefølge i Manuskriptbeskrivelse). I den første oversikten (NBO Ms. 4° 1110b, bl. 2) finnes åtte førstelinje-titler som gjelder dikt nr. 2, 3, 7, 8, 20, 21, 22 og 23 fra «I Billedgalleriet» (disse kom ikke med i den endelige samlingen). Fortegnelsen inneholder ellers titler på dikt fra skuespill og en del eldre dikt, samt to nye dikt som ikke fantes i Løkkes samling av avskrifter, nemlig «Ballonbrev» og «Jeg og min skorpion». Det siste av disse er ukjent, og vi vet ikke om det har eksistert. (Denne listen var laget etter at Ibsen hadde mottatt Løkkes avskrifter.)
I den andre innholdslisten (NBO Ms. 4° 1110b, bl. 19), som bygger på den foregående, er følgende nye titler kommet med: «Stormsvalen», «Min unge vin», «Troens grund» (endret fra «Fra Dybbøl-dagene»), «Kløften», «En svane», «Stambogs-rim» og «I en komponists stambog».
Tredje innholdsliste (NBO Ms. 4° 1110b, bl. 8) svarer til innholdsliste nummer 2 og inneholder følgende nye titler i forhold til de foregående listene: «Fra mit husliv», «Borte!», «Mindets magt», «I galleriet», «Til min ven revolutionsmanden» og «Martyrdom» (tidlig tittel for «Uden navn»).
Fjerde innholdsliste (NBO Ms. 4° 1110b, bl. 42) har følgende nye titler: «En kirke», «Ved Port Said», «Tak» og «Brændte skibe».
Den femte og endelige innholdsfortegnelsen (KBK Collin 262. 4° II.2, bl. 1–2) (identisk med førsteutgavens) er en del av trykkmanuskriptet. Den er på det nærmeste lik den fjerde listen, men «Rimbrev til fru Heiberg» mangler. Dette diktet var skrevet i påskeuken 1871, og var altså rykende ferskt da samlingen utkom.
