| Nedlastbare filer: |  |  |
| Kildekode |
Innledning til Gengangere
ført i pennen av Vigdis Ystad
TILBLIVELSE
Våren 1880 planla Ibsen et nytt arbeid, men ikke noe drama. I stedet ville han skrive en litterær selvbiografi med «meddelelser om de ydre og indre forholde, hvorunder hvert enkelt af samtlige mine literære arbejder er blevet til […] thi jeg agter alligevel ikke iår at skrive noget nyt skuespil og har forøvrigt ikke noget andet at benytte tiden til» (brev til Hegel 31. mai 1880). Etter råd fra sin forlegger la han imidlertid dette arbeidet til side.
I august 1880 reiste Susanna og Sigurd Ibsen til Norge på sommerferie. Ibsen slo seg ned i alpelandsbyen Berchtesgaden, der han i månedene august – september var mye sammen med Jonas Lie og hans familie. Lie arbeidet på dette tidspunkt med Grabows Kat (1880), et rent lystspill som foregår i et kunstnermiljø, med en rekke malere i persongalleriet. Under samværet med Thomasine og Jonas Lie skal Ibsen ha nevnt sine egne planer om et nytt skuespill. Etter at Gengangere kom ut, skrev Jonas Lie senere i et brev fra Hamburg 15. desember 1881: «Da vi hørte Titelen anede min Hustru strax Themaet, som Du havde fortalt os i Berchtesgaden» (NBO Brevs. 200: jf. også Paulsen 1900, 152–53). Den 2. november 1880 flyttet familien Ibsen fra München tilbake til Roma, der de 11. november tok bolig i en leiet leilighet i Via di Capo di Case nr. 75. Til sin forlegger skrev Ibsen 12. november: «Jeg går nu og tumler med nye literære planer, som jeg vil håbe i løbet af nogle måneder modnes så vidt at jeg da kan begynde på det egentlige håndgribelige arbejde.»
Kanskje er det videreføringen av disse planene Ibsen fire måneder senere omtaler i brev til Hegel, der han er mer konkret:
Jeg vil betro Dem som en hemmelighed at jeg skriver på en ny bog, som vil blive færdig udover sommeren. Den kommer antagelig til at udgøre omtrent 20 trykte ark; dette arbejde interesserer mig meget, og jeg føler mig forvisset om at bogen også vil blive modtagen med interesse af almenheden. Om indholdet vil jeg imidlertid ikke for øjeblikket nærmere udtale mig; senere skal jeg måske komme tilbage dertil (brev til Hegel 22. mars 1881).
Det kan imidlertid ikke være det senere verket Gengangere Ibsen her sikter til. Etter slutten av mars 1881 må det nemlig ha skjedd noe avgjørende som førte til at han la det påbegynte arbeidet til side og begynte på noe helt nytt. Mot slutten av året skriver Ibsen til Hegel at stoffet til Gengangere meldte seg med slik styrke at det endret hans planer: Dette nye «trængte for stærkt på og optog al min interesse» (brev til Hegel 23. november 1881). Hva som utløste endringen i Ibsens arbeidsplaner, vet vi ikke.
Flere Ibsen-forskere har villet se en mulig sammenheng mellom Gengangere og Ibsens strid med Det kongelige Frederiks Universitet i Kristiania høsten 1880. Etter to års jusstudier i München og Roma hadde Sigurd Ibsen søkt om opptak ved det juridiske fakultet i Kristiania for å videreføre sine studier ved universitetet i hjemlandet. Han fikk beskjed om at han i så fall først måtte avlegge eksamen i forberedende prøver. Resultatet av dette ble at Sigurd fortsatte sine studier i Roma, der han senere tok sin doktorgrad. Ibsen hadde reagert med raseri over universitetets krav, som var blitt stadfestet av det norske kirkedepartement, og han skrev harmdirrende til sin forlegger i København: «Den sorte theologiske bande, som for tiden råder i det norske kirkedepartement, skal jeg ved lejlighed sætte et passende literært mindesmærke» (brev til Hegel 25. oktober 1880). Mange har villet se Ibsens raseri som utløsende årsak til den senere fremstillingen av pastor Manders i Gengangere – til tross for at Ibsen altså helt frem til slutten av mars 1881 arbeidet med et annet skuespill enn dette.
Ibsen kan ha mottatt impulser på det litterære området som fikk ham til å endre sine planer. Arvelighetsspørsmålet ble litterært aktualisert i løpet av vinteren 1880–81. I januar 1881 takket Ibsen for eksempel sin forlegger for å ha mottatt «Jacobsens bog […] et fint digterværk i enhver henseende, ja, jeg tør sige, den hører til de allerypperste, samtiden på det område har frembragt» (brev til Hegel 16. januar 1881). Den sterke anerkjennelsen gjelder J.P. Jacobsens Niels Lyhne (1880), en naturalistisk utviklingsroman der arvelige egenskaper og miljømessige begrensninger hindrer hovedpersonen i å realisere sine livsplaner: «I Niels Lyhne er det en dobbelt arv fra den realistiske far og den drømmende mor, der spalter Niels’ væsen og gør det umuligt for ham at gribe livet, når det er der» (Jørgensen & Wentzel red. 2005, 429).
I april 1881 utkom også Alexander Kiellands roman Arbeidsfolk, ved siden av Gengangere et av de krasseste verk innenfor den norske kritiske realismen. Samme vår ble den danske forfatteren Herman Bang stilt for retten for sin roman Haabløse Slægter. Dom i denne saken falt i juni 1881.
Både Herman Bangs og J.P. Jacobsens romaner gav inngående psykologiske portretter av hovedpersonene, og viser en interesse for menneskelig sjeleliv som stemmer overens med de tendenser i samme retning som kom til uttrykk i flere artikler i det norske Morgenbladet i april–mai 1881 (jf. Bakgrunn ovenfor).
Hvorvidt slike litterære impulser kan ha spilt inn når Ibsen i løpet av våren 1881 endret sine skriveplaner, kan bare bli rene spekulasjoner. Det eneste vi kan fastslå, er at ideen til Gengangere må ha grepet Ibsen en gang i løpet av april–mai 1881, og kanskje relativt sent innenfor dette tidsrommet. Han startet arbeidet med Gengangere i begynnelsen av juni. Første gang Ibsen nevner noe om det nye stykket, er i brev til Hegel 18. juni 1881. Da skriver han fra Roma at han vil
benytte anledningen til at meddele at der er sket en forandring i mine literære planer for sommeren. Det arbejde, jeg tidligere har skrevet om, er foreløbig lagt tilside og en af de første dage i denne måned begyndte jeg at tage fat på et skuespilstof, som længe har beskæftiget mine tanker og som nu trængte så sterkt ind på mig at jeg umuligt længere kunde lade det ligge. Jeg håber at jeg vil kunne sende Dem manuskriptet inden midten av Oktober. Stykkets titel skal jeg senere meddele; idag vil jeg kun bemærke at jeg betegner det som «et familjedrama i tre akter».
Etter at Sigurd i juni 1881 hadde avlagt eksamen i første avdeling av jusstudiet, forlot familien Ibsen Roma. De slo seg 28. juni ned i Sorrento, der de planla å bli værende til i begynnelsen av november. Fra nå av gikk skrivingen raskt unna. Hele stykket var ferdig gjennomskrevet i løpet av omtrent fire måneder. Den 30. september kunne Ibsen melde sin forlegger
at jeg den 23. dennes fuldførte konceptet til mit nye stykke samt at jeg den 25. påbegyndte renskriften. Stykket heder Gengangere, et familjedrama i 3 akter. Er det mig muligt, skal De få det hele inden udgangen af Oktober; ialfald sender jeg Dem akt for akt (brev til Hegel 30. september 1881).
Trykkmanuskriptet til første akt ble sendt Hegel 16. oktober, med løfte om at annen akt ville følge innen fjorten dager og tredje og siste akt i begynnelsen av november (brev til Hegel 16. oktober 1881). Fullt så raskt gikk det ikke; annen akt ble sendt fra Sorrento 4. november, og den renskrevne tredje akten fulgte fra Roma, dit Ibsen hadde vendt tilbake 5. november 1881.
