| Nedlastbare filer: |  |  |
| Kildekode |
Innledning til Hvide heste
ført i pennen av Vigdis Ystad
TILBLIVELSE
Allerede like etter utgivelsen av Vildanden høsten 1884 nevnte Ibsen for sin forlegger at han la planer til et nytt skuespill:
Jeg følte mig temmelig nervøs og overanstrængt da jeg havde fået mit manuskript færdigt og besluttede at hvile et års tid. Men dette blir der nok ikke noget af. Jeg har nemlig allerede grundplanen lagt til et nyt skuespil i 4 akter og håber, om ikke ret lang tid, når jeg er kommen til ro i Rom, at kunne skride til udførelsen (brev til Frederik Hegel 18. oktober 1884).
Tross sin optimisme trengte Ibsen et år før han gikk i gang med et nytt arbeid for alvor. Tankene om det nye dramaet ble omtalt i brev til Gerda Brandes 13. november 1885. Og til Hegel skriver han 4. desember: «Med planen til mit nye skuespil er jeg nu ganske på det rene». Ibsen nevner dette også i brev til Edvard Brandes 14. desember, til Georg 2. 31. januar 1886, til Carl Snoilsky 14. februar og til Edvard Fallesen 20. februar 1886, men på en slik måte at man ser han ikke har begynt selve skrivingen. Først et halvt år senere begynte den egentlige «udførelsen».
Det vi kjenner av manuskriptmateriale til Hvide heste, skriver seg mest sannsynlig fra perioden desember 1885 – juni 1886 og viser ulike stadier i en tilblivelsesprosess. De notatene som antas å være eldst, er ganske korte og kan dateres til årsskiftet 1885/86. På et enkelt ark har Ibsen skrevet ned trekk ved noen personer i et nytt drama: «Han […] Hun […] Ældste datter […] Yngre datter […] Journalisten; geni, landstryger» (NBO Ms. 4° 1291a, bl. 1r). Men det var ikke før langt ut på våren 1886 at Ibsen begynte den egentlig dramatiske utformingen av stoffet. Den siste versjonen av teksten (NBO Ms. 4° 1291c) ble med grunnlag i Ibsens egne dateringer skrevet mellom 25. mai og ca. 15. juni 1886, jf. Manuskriptbeskrivelse. Uten å gjøre stykket ferdig begynte Ibsen midt i juni på en omarbeidelse av de to første aktene. Resultatet av dette ble en bearbeidet tekst som senere kom til å inngå i Rosmersholm (se Tilblivelse i innledningen til dette stykket, der det også redegjøres for Ibsens mulige vansker med utformingen av stoffet i Hvide heste).
