Henrik Ibsens skrifter

Enakteren om vikingers møte med kristendommen var hovedattraksjonen på det bergenske teaterets program 2. januar 1854; i tillegg ble Ludvig Holbergs komedie Jacob von Tyboe eller Den stortalende Soldat oppført. I forhåndsomtalen signert g.s. i Bergenske Blade dagen før premieren blir det opplyst at Kjæmpehøien hverken er et nytt stykke eller skrevet spesielt for Det norske Theater, men at det «fræmtræder nu i en ganske omarbeidet Skikkelse» (g.s. 1854). Omtalen, som er meget positiv, gir et handlingsreferat og siterer tolv vers fra Blankas avslutningsreplikk. Avisen mener ellers å vite at «Forfatteren i den forløbne Tid har vidst at tilegne sig en større Magt over Sproget og bedre Kjendskab til Scenens Fordringer». Leseren får også vite «at der til Stykkets Opførelse er anskaffet adskilligt Nyt saavel af Decorationsvæsen som Dragter». Plakaten til den nye premieren opplyste ikke om hvem som hadde skrevet stykket, men dette gikk til gjengjeld frem av forhåndsomtalen. Utelatelse av forfatternavnet var altså ikke uttrykk for noe ønske om anonymitet fra Ibsens side, men snarere i pakt med vanlig praksis på den tiden.

Den formen av Kjæmpehøien som ble oppført i Bergen, stiller ingen krav til musikalsk medvirkning. Sangen «Klippen der kneiser» fra første versjon var nå utelatt. Forestillingen åpnet med Waldemar Thranes ouverture til Fjeldeventyret, og mellom Ibsens og Holbergs stykker spilte orkesteret «Paganini i China, musikalsk Quodlibet» uten angitt komponist.

Av plakaten fremgikk også rollefordelingen. I motsetning til urpremierens danske skuespillere var alle rolleinnehaverne denne gangen norske. Andreas Isachsen spilte Roderik, Blanka ble spilt av Louise Brun, Gandalf av Harald Nielsen, Asgaut av Johannes Brun, Hrolloug av Knud Rosendahl, Jostein av Bernt Bottelsen og Hemming av Carl Hansen. De som spilte de øvrige vikingene, er ikke navngitt. Forestillingen med de to skuespillene startet kl. 17 og ble antatt ferdig omtrent kl. 21.

Oppsetningen ble ikke gitt noen inngående vurdering i bergenspressen. En kort rapport i Bergenske Blade nr. 2 for 4. januar 1854, i spalten «Bergen den 3die Januar», slår fast følgende: « – Hr. Ibsens i forrige Nummer anmeldte dramatiske Digtning ‹Kjæmpehøien› blev ved sin Opførelse igaar modtaget med udeelt Bifald. Huset var godt besøgt» (Anonym 1854). I en avisartikkel nesten 60 år senere siterer Hans Wiers-Jenssen «en dommer, hvis beundrende kjærlighet til Ibsen lagde ham de velvilligste ord på tungen: ‹Kjæmpehøien opnaaede kun en tarvelig succes d’estime›» (Wiers-Jenssen 1912). Det ble med én oppførelse i denne omgangen, men et par år senere, 15. februar 1856, ble stykket spilt for annen og siste gang.