Henrik Ibsens skrifter

Ibsens uttalelser ved ulike anledninger i ettertid gir ikke noe entydig bilde av hvordan og når han begynte på det første skuespillet han leverte til sin arbeidsgiver, Det norske Theater i Bergen. Ifølge muntlig meddelelse til Henrik Jæger i 1887 hadde han før sin utenlandsreise inngått en avtale med en studiekamerat, Theodor Bernhoft, om at de to skulle skrive et skuespill sammen. Da Ibsen sendte Bernhoft sitt utkast til Sancthansnatten, svarte han at han i mellomtiden var begynt på et studium som hadde ledet tankene hans bort fra slike ting (jf. Midbøe 1960, 143). Da det mange år senere ble aktuelt å planlegge en samlet utgave av Ibsens skuespill, på tysk i første omgang, reagerte Ibsen negativt på at Sancthansnatten skulle tas med. I et brev til sine tyske utgivere 19. september 1897 går han nokså langt i å frakjenne seg hovedansvaret for at Sancthansnatten ble skrevet: Enkelte har ment at skuespillet må ha blitt ferdig mens Ibsen var i utlandet (jf. M. Meyer 1971, 100), mens andre har hevdet at det ble ferdigskrevet i Bergen høsten 1852 (Jæger 1889). Selv oppgir Ibsen, i et tilbakeblikk på sin litterære virksomhet i søknaden av 10. mars 1863 til Kongen om diktergasje, at han fra sin utenlandsreise i 1852 bragte med seg tilbake til Bergen «et nyt Skuespil i 3 Akter, betitlet ‹Sancthansnatten›». I alle fall hadde utenlandsreisen hatt produktiv betydning for denne eventyrkomedien. Samtaler han hadde hatt med teaterfolk ikke minst i København, teaterkunst han hadde sett, og litteratur han hadde lest, hadde pekt ut retningen for det arbeidet han høsten 1852 kunne levere teateret.