Henrik Ibsens skrifter

Nr. 1, det mest feilfrie, er brukt som hovedeksemplar og er grunnlag for beskrivelsen i det følgende.

Manuskriptene til Hedda Gabler omfatter arbeidsmanuskripter (opptegnelser og utkast i de to notisbøkene NBO Ms.8° 2638 og 2639), personliste og planskisse til første og noe av annen akt (NBO Ms.8° 1942), forskjellige mindre arbeidsmanuskripter (NBO Ms.8° 809), et egenhendig arbeidsmanuskript (NBO Ms.8° 808) og et egenhendig trykkmanuskript (KBK Collin 262, 4°, III.4). (For nærmere beskrivelser, se de enkelte manuskriptbeskrivelsene.) De trykte utgavene i Ibsens levetid omfatter 1. utg. 1890, den såkalte London-utgaven samme år og FU 8 1900.

Det er mange større og mindre forskjeller mellom tekstkildene. Skriveprosessen gjennomgikk faser som det er vanskelig å rekonstruere fullstendig (jf. diskusjonen i manuskriptbeskrivelsene). Både ES og HU presenterer materialet etter innhold og grad av utarbeidelse, og med formodninger om genetisk sammenheng. I HIS følger inndelingen av manuskriptet manuskriptbeskrivelsen. Der gis også referanse til omtalen i ES og HU.

NBO Ms.8° 809 inneholder manuskriptene 1, 5, 6 og 9; notater, personliste, replikkutkast og replikker til spredte deler av stykket (jf. manuskriptbeskrivelsen om sammenhengen med de øvrige manuskriptene). Manuskript 1 tilhører trolig det eldste materialet som kan knyttes til arbeidet med Hedda Gabler. For øvrig fordeler manuskriptene under denne signaturen seg på hele arbeidsprosessen, men det meste tilhører en sen fase.

NBO Ms.8° 2639 (manuskript 2) er en notisbok som inneholder notater, replikkutkast og mindre regnskaper og regnestykker, bl.a. med datoene «7.4.90» og «26.6.90», noe som kan tyde på at notisheftet stammer fra dette tidsrommet. Navnet «Fru Rising», som senere blir til varianter av Elvsted, peker mot en tidlig dato, på samme tid som og kanskje før personlisten NBO Ms.8° 1942:1, som også har «Fru Rising». Manuskriptene NBO Ms.8° 2638 og 2639 og NBO Ms.8° 809 har ikke hatt betydning for etableringen av HIS’ hovedtekst.

NBO Ms.8° 1942 inneholder en tidlig personliste (manuskript 3) og en planskisse til første og noe av annen akt med enkelte replikkutkast (manuskript 7). Planskissen er utarbeidet samtidig med annen og tredje akt i NBO Ms.8° 808 (jf. Manuskriptbeskrivelse). Stykkets tittel er her «Hedda». Manuskriptene i NBO Ms.8° 1942 har ikke hatt betydning for etableringen av HIS’ hovedtekst.

NBO Ms.8° 2638 (manuskript 4) er en notisbok som på de første sidene (t.o.m. bl. [3]v) inneholder almene utsagn, men også tekst som kan knyttes til handling og problematikk i Hedda Gabler. HU (11, 270) daterer det første notatet, om dramatiske teorier og franskmenn, til oktober 1889, med den begrunnelse at Moritz Prozor da hadde skrevet til Ibsen om sine oversettelser av hans dramaer, og at dette gjenspeiles i notatet. Notatet som følger, om «Den gifte dames tiltagende indbildning at være en betydelig personlighed», knytter HU til et brev Ibsen fikk av Camilla Collett (trolig menes brev til Ibsen 24. februar [1889], NBO Brevs. 200; jf. kommentar til «den forståelse» i brev til Camilla Collett 3. mai 1889). Dateringene har usikkert grunnlag. Teksten på en av de innlagte lappene – «Hermed har jeg både for øjeblikket og for al fremtid sagt hvad jeg har at sige det norske studentersamfund.» – er nesten ordrett den samme som avslutningen på Ibsens brev til Det Norske Studentersamfund 23. oktober 1885 (som avslutter feiden med Lorentz Dietrichson og Studentersamfundet), uten at det derved kan hevdes at deler av notisbokens fastsittende blader stammer fra denne tiden. Heller ikke navneendringene gir god støtte for dateringen av notisboken som helhet; Ejlert Løvborg har i NBO Ms.8° 2638 det tidligere fornavnet Holger, men også Ejlert (bl. [12], [16] og [31]), noe som tyder på at teksten på disse bladene er blitt til samtidig med NBO Ms.8° 808, og at i alle fall denne delen er yngre enn NBO Ms.8° 2639, som bare har H.[olger] L.[øvborg]. Størstedelen av opptegnelsene i boken (fra og med bl. [4]r), som inneholder skisser til handlingen, planer for innholdet og replikkutkast, viser dramaet i et tidlig stadium av utarbeidelse, dog med en variasjon i navneformer (jf. f.eks. tantens navn, som spenner over den tidligste formen («tante Rising»), over mellomstadiet («frøken Rysing») til den endelige («frøken T»)). Manuskriptet er trolig påbegynt før arbeidet med første akt i NBO Ms.8° 808, datert 13. august 1890. Else Høst vier NBO Ms.8° 2638 særlig oppmerksomhet i sin monografi om Hedda Gabler (1958, 73–81). Hun imøtegår Kohts grunnlag for dateringen av den første delen av NBO Ms.8° 2638 til oktober 1889 ved å hevde at det er svak sammenheng med det ferdige Hedda Gabler, og mener i stedet at den kan ha hatt sammenheng med de skuespillplanene Ibsen la frem for Emilie Bardach høsten 1889, og med Ibsens forhold til henne, jf. f.eks. brev til Bardach 7. oktober 1889. Både ES (3, 488) og HU (11, 273) knytter dette brevet til Hedda Gabler, mens Høst hevder at det må ha hatt et annet innhold enn Hedda Gabler, nemlig manuskriptets bl. [1]r: «Den gifte dames tiltagende indbildning». Hun anfører bladets ensartede skrift og forskjellen fra skriften på bl. [2]r som argument. Antagelsen er ikke belagt utover dette, og man kan som motargument hevde at det finnes en mulig forbindelse til Ibsens første møte med Bardach i Gossensass i det ferdige dramaet: i henvisningen til oppholdet i den lille landsbyen nedenfor Brennerpasset med «alle de livlige sommergæsterne» . Men Høst har åpenbart rett i at flere av notatene i begge notisbøkene ikke har vært direkte forelegg for manuskriptene som ligger nær den ferdige dramateksten. Koht diskuterer Høsts bok delvis anerkjennende i en artikkel fra 1958. (Han hadde offentliggjort utdrag av notisbøkene i Aftenposten i 1932.)

NBO Ms.8° 808 (manuskript 8) har egenhendige datoer i tidsrommet mellom 13. august og 7. oktober 1890. Manuskriptet inneholder en fullstendig versjon av stykket, med mange rettelser, overstrykninger og tilføyelser (bl.a. føyes «Gabler» til «Hedda» i tittelen). Den rettede teksten ligger i hovedsak til grunn for trykkmanuskriptet. Flere av tilføyelsene er ikke tatt opp der i samme form, men bare ganske få av tilføyelsene er helt utelatt i trykkmanuskriptet, f.eks. denne linjen i replikkvekslingen mellom Hedda og Ejlert Løvborg: «De var for mig som budbærer fra et lukket land» (legg 31, bl. [1]v). Legg 16, bl. [4]v inneholder en overstrøket begynnelse til annen akt med handlingen satt til Tesmans have. Av størst interesse for sammenligningen med den endelige teksten er kanskje de lengre overstrykningene, hvorav den lengste finnes i legg 39–42, begynnelsen av tredje akt, hvor Hedda og Tesman samtaler om nattens hendelser hos Brack og om Løvborgs tapte manuskript. Scenen gjenfinnes i forkortet og endret skikkelse i den endelige teksten, bl.a. er Heddas oppfordring til Tesman om å brenne manuskriptet han gjenfant, utelatt.

NBO Ms.8° 809 (manuskript 9) utgjør sammen med NBO Ms.8° 808 forelegget for trykkmanuskriptet. En oversikt over sammenhengen mellom disse finnes i manuskriptbeskrivelsen. Som et eksempel på tekstutviklingen kan nevnes følgende samtale mellom Brack og Hedda:

I tillegg til HIS’ hovedtekst finnes en diplomatarisk og søkbar gjengivelse samt en fotografisk faksimile av grunnteksten. De øvrige tekstkildene gjengis diplomatarisk, manuskriptene også med faksimile, med mulighet for søk og sammenligning med grunnteksten.

HIS har i margen sidereferanser til grunnteksten, til den trykte utgaven av HIS og til HU.

Ordvalg, ortografi og grammatikk i grunnteksten er, som offisiell norsk i samtiden, i tråd med danske normer, men med flere eksempler på folkemålsformer (mest i Bertes replikker). En tiltagende grad av fornorskning sees hos Ibsen fra Kjærlighedens Komedie av, jf. innledningen til dette stykket og innledningen til Kongs-Emnerne. Ibsen følger i Hedda Gabler fortsatt anbefalingene fra det skandinaviske rettskrivningsmøtet i Stockholm i 1869 (jf. kommentar til «Sprogkongressens Rettskrivning» i brev til Frederik Hegel 12. februar 1870). En mer utførlig gjennomgåelse av språklige trekk i Hedda Gabler finnes under Ibsens språklige utvikling.

I HIS er tegnsetting standardisert på følgende måte: Etter titler, overskrifter og rolleinnførsler i personlister samt replikkåpner i dramateksten er eventuelle skilletegn (punktum, komma, kolon) fjernet. I sceneanvisninger først i akt og scener, i frittstående sceneanvisninger mellom replikker og i stedsbeskrivelser etter personliste er eventuell parentes fjernet. Disse elementene har gjennomgående fått stor forbokstav og avsluttes med punktum. Frittstående sceneanvisninger har beholdt eventuelle «indre» parenteser. Sceneanvisninger til slutt i replikker regnes som del av replikken dersom de er ufullstendige setninger, og som frittstående, utenfor replikken, dersom setningen er fullstendig.

Sceneanvisninger inne i replikk, inkludert de som står til slutt i replikk (ikke frittstående), begynner med liten forbokstav og avsluttes uten interpunksjon. Sceneanvisninger som følger rett etter replikkinnehaverens navn, har ikke parenteser. Øvrige sceneanvisninger i replikk har parentes.

Skillestreker er beholdt der de har strukturerende funksjon, for eksempel når de markerer sceneskift og sceneskiftet ikke er markert på annen måte. Skillestreker som bare har karakter av ornament, er ikke gjengitt. Grunntekstens typografiske system for øvrig er ikke forsøkt imitert i HIS.

Tekstfeilene i Hedda Gabler (1890) omfatter i hovedsak mindre setterfeil og feil av typen aa for å, samt majuskel for minuskel. Alle HIS’ rettelser, bortsett fra de stilltiende (typografiske feil), er anført i det tekstkritiske noteapparatet. Når teksten avviker betydelig i kilder som anvendes ved rettelser, føres ikke tekst herfra i rettelsesnoten, og formuleringen «teksten mangler i» benyttes heller ikke. Den avvikende teksten vises derimot i sin sammenheng i den elektroniske delen av HIS. Dersom det er relevant for vår rettelse, vil tekstendringer i kilden det siteres fra, kommenteres kort i rettelsesnoten. Vakling i ortografi (f.eks. si’/sige) og interpunksjon som avspeiler tidens og Ibsens vekslende praksis, er ikke rettet i HIS.

For en oversikt over samtidens språknormer og Ibsens språk vises det til redegjørelser i innledningene til Catilina 1850 og 1875. Det vises for øvrig til de tekstkritiske retningslinjene.