Henrik Ibsens skrifter

Kom fra et fattig hjem og arbeidet fra han var 15 år på restaurant i Stockholm, siden på hotell i Östersund. 1865 opptatt på Kongl. Theatrarnes elevskole. Av økonomiske grunner avbrøt han skolegangen etter ett år og tok sitt første engasjement som skuespiller. 1869 ansatt i det fremste provinsselskapet under Thérèse Elfforss. Debuterte mai 1871 på Kongl. Dramatiska Theatern, men ble motarbeidet av Gustaf Fredrikson og tok 1872–74 engasjement ved Nya Teatern (fra 1887: Svenska Teatern) i Helsingfors. Fikk her sitt gjennombrudd i L. Dietrichsons En arbetare. Spilte mars 1874 for første gang Hamlet, en rolle han stadig kom tilbake til. 1874/75 ved Nya Teatern i Göteborg, deretter studiereise til Paris april–november 1875, og nytt engasjement i Helsingfors 1876/77. 1877–79 ledet han Elfforss’ teaterselskap. 1879 ny studietur til Paris. 1879–82 ved Nya teatern i Stockholm under L. Josephson, der han desember 1881 spilte Sullas gjenferd i urpremieren på Catilina. 1882–84 provinsturné med eget selskap. Hadde her sin banebrytende oppsetning av Gengångare (europeisk premiere i Helsingborg 22. august 1883) og spilte dessuten De ungas förbund. 1884/85 regissør og skuespiller ved Kongl. Theatrarne, der han januar 1885 satte opp Vildanden og selv spilte Hjalmar Ekdal. Januar 1885 gift med Augusta Blomstedt. 1885–88 gjestespill ved ulike teatre i Sverige, Norge, Danmark og Finland, bl.a. i Gengangere, Rosmersholm og Vildanden. Innledet 1888 ny turnéperiode med eget selskap. Spilte nå foruten Gengångare også Kärlekens komedi (premiere i Göteborg 7. november 1889) og Ett Dockhem (premiere i Göteborg 18. november 1889), men repertoaret ellers var denne gang dominert av Bjørnson-stykker. På turneen 1889/90 spilte han våren 1890 Vildanden (premiere på Malmö Teater). Ledet 1890–93 Stora Teatern og Mindre Teatern i Göteborg, samtidig som han fortsatt turnerte. På Stora Teatern, og siden på turné, satte han opp Härmännen på Helgeland oktober 1890; Hedda Gabler, der han spilte assessor Brack, mars 1891; en storstilt oppsetning av Per Gynt, der han spilte tittelrollen, februar 1892; Byggmästar Solness, der han spilte tittelrollen, mars 1893. Sommeren 1893 måtte han gi opp i Göteborg etter å ha tapt nesten alt han eide. 1893/94 ved Svenska Teatern i Helsingfors. 1894–96 gjennomførte Lindberg sin tredje store turné med egen trupp. På denne satte han opp Lille Eyolf, der han spilte Alfred Allmers, med premiere i Åbo februar 1895; Per Gynt, bl.a. april 1895 på Operan (med tilhold i Svenska Teatern) i Stockholm; oktober 1895 premiere på Brand, der han spilte tittelrollen, på Eldorado i Kristiania, den første oppførelse av stykket i Norge – stykket ble deretter spilt i Bergen og Trondheim; våren 1896 turné med Brand og Per Gynt i Sverige. Høsten 1896 gjestespill i København og Trondheim. 1897 stod Lindberg for første oppførelse i Norge av John Gabriel Borkman, der han spilte tittelrollen, med premiere i Drammen 19. januar; februar spilte han rollen på Vasateatern i Stockholm og dessuten på Albert Ranfts provinsturné. Skrev 1897 «Hr. Lindberg og Ibsens Stykke» (Verdens Gang 14. januar, nr. 11) i anledning kritikken over at Ibsen hadde gitt ham retten til John Gabriel Borkman i Norge. 1897/98 var Lindberg ved Kongl. Dramatiska Teatern. Deltok i feiringen av Ibsens 70-årsdag 20. mars 1898 ved å sette opp de siste to aktene av Brand på Operan. Programmet ble gjentatt 13. april med Ibsen selv til stede og med tale av Lindberg. Skrev også «Intryck från scenen» til Henrik Ibsen : festskrift (1898, 262–64) og om «Ibsenfestligheterna» (Aftonbladet 14. april 1898, nr. 84). 1899/1900 skuespiller ved Albert Ranfts Nya teatern i Stockholm. Spilte her Rubek i När vi döda vakna, med svensk premiere 14. februar 1900. Forlot 1900 engasjementet hos Ranft og begynte med enmannsturneer, der han ved dramatiske opplesninger gestaltet Shakespeares Stormen, Goethes Faust og våren 1903 Per Gynt. Gjennomførte 1911–12 en lignende turné i USA. Skrev «Under Per Gynts-studiet» i Skådespelarne, ha ordet! (1902, 100–04). 1903–06 første regissør og sceneinstruktør ved Kungliga Teatern. 1906–15 skuespiller og regissør ved Kungliga Dramatiska Teatern, der han spilte i og instruerte flere Ibsen-stykker og bidro til å gjenetablere Ibsen på den kongelige hovedscene (Ibsen-bibliografien; Lagerroth 2005; Rep.base; SBL; SMK).