Henrik Ibsens skrifter

Studerte ved konservatoriet i Paris og var deretter skuespiller ved Théâtre Libre og Théâtre d’Art. Ledet 1892–1929 Théâtre de l’Oeuvre, med tilhold ulike steder, der han satte opp en rekke av samtidens fremste dramatikere, bl.a. Ibsen, August Strindberg, Gerhart Hauptmann, Maurice Maeterlinck, Paul Claudel og Oscar Wilde (NEB). Lugné-Poë stod for en rekke førsteoppførelser av Ibsen-stykker i Frankrike: La dame de la mer med Cercle des Echoliers 16. desember 1892, Rosmersholm 6. oktober 1893 i regi av Herman Bang og med Lugné-Poë som Johannes Rosmer, deretter på turné i Belgia, Nederland, Dagmarteatret i København, Karl Johan Teatret i Kristiania (3. oktober 1894) og Stockholm, satt opp også januar 1898 og oktober 1902; Un ennemi du peuple 10. november 1893 med Lugné-Poë som doktor Stockmann, deretter på turné i Belgia, Nederland og Frankrike, satt opp også februar 1899; Solness le constructeur 3. april 1894 i regi av Lugné-Poë, som også spilte Halvard Solness, deretter på turné i Belgia, Nederland, Kristiania (Karl Johan Teatret 5. oktober 1894), London og USA, satt opp også juni 1898; Le petit Eyolf 8. mai 1895 med Lugné-Poë som Alfred Allmers; Brand 22. juni 1895 med Lugné-Poë som Brand; Les soutiens de la société 23. juni 1896 med Lugné-Poë som Johan Tønnesen; Peer Gynt 12. november 1896 i regi av Lugné-Poë som også spilte Solveigs far og Master Cotton (Alfred Jarry spilte Et hofftroll); La comédie de l’amour 23. juni 1897. Dessuten ble Jean Gabriel Borkman satt opp november 1897 (første franske oppførelse mars 1897 hos Lydie Aubernon de Nerville) og Maison de poupée, med Lugné-Poë som Torvald Helmer, oktober 1903, januar 1904 og januar 1905. Gift med skuespillerinnen Suzanne Desprès som også spilte i flere av forestillingene (Rep.base). Lugné-Poë publiserte 1900 «Un poème inédit d’Ibsen : Terje Vigen» , en prosaoversettelse med innledning (Annales politiques et littéraires 28. januar, 55–57). Skrev om Ibsen i bl.a. Revue illustrée 1. november 1901; i «Ibsen et son public» , om mottagelsen av Ibsen i europeiske land og om møter med ham (La revue bleue 1904, 65–71, 97–102); i «Souvenirs sur Henrik Ibsen» (Revue hebdomadaire 1928, 395–418); i La parade (1930–33, 3 b.); og mest omfattende i Ibsen (Paris, 1936), norsk utgave Ibsen i Frankrike (Oslo, 1938) (Ibsen-bibliografien).