Henrik Ibsens skrifter

Nevø av grev Manderström, den svensk-norske utenriksminister 1858–68. Debuterte 1861 med Smådikter. Gav dikterisk uttrykk for sin skuffelse etter det polske opprørets nederlag 1863 og Danmarks nederlag 1864. 1864–65 i Roma, der han skrev Italienske bilder, som uttrykker lykke over en nyvunnet personlig frihet. 1866–79 sekretær i utenriksdepartementet i Stockholm (august–november 1875 chargé d’affaires i København). Gift 1867 med Hedvig Charlotta Amalie Piper. Ibsen var sammen med Snoilsky i Roma 1864–65 og møtte ham igjen i Stockholm 1869 (K&E 1, 328). Snoilskys dikt «Helhet» (1870) ble inspirert av Brand (Larson & Elbrønd-Bek 1998, 83; SMK). Utgav 1871 Sonetter. Skilte seg 1879 og forlot utenrikstjenesten. Giftet seg 1880 med Ebba Piper f. Ruuth og reiste med henne til Frankrike og Afrika før de slo seg ned i Firenze. 1882–90 bosatt i Dresden. Hans diktning ble nå preget av indignasjon over de sosiale forskjeller og av ønsket om en samfunnsnyttig diktning som kunne tale til de brede folkelag. Utgav 1881 Nya dikter, 1883 Dikter : tredje samlingen, 1886 Svenska bilder, med emner fra svensk historie, og 1887 Dikter : fjärde samlingen. Besøkte 1885 Sverige, Norge og Finland og møtte i august Ibsen i Molde. Ble oktober 1890, med støtte av kong Oscar 2. og under motstand fra de liberale, ansatt som overbibliotekar i det kongelige bibliotek. 1893–1901 formann i den svenske forfatterforeningen. Fra 1900 leder av Svenska Akademiens Nobelkommitté. Utgav 1891 diktet «Svensksund» , 1897 femte samling Dikter og 1901 Visor och dikter med Goethe-oversettelser. 1892 utgav han anonymt en oversettelse av Moritz Prozors roman Adèle Mitrovitsch. Snoilskys svensk-patriotiske standpunkt i unionskonflikten med Norge bidro til å fjerne ham ytterligere fra de liberale i 1890-årene (SBL). 1898 bidro han med dikt til Henrik Ibsen : festskrift, og 13. april holdt han tale for Ibsen under feiringen i Stockholm (jf. Aftonbladet 14. april).