Henrik Ibsens skrifter

Hans mor døde 1857, og hans ungdom ble preget av konflikt med og frigjøring fra en strengt religiøs far. Fra 1867 i katalogavdelingen ved British Museum. Publiserte 1870 Madrigals, Songs and Sonnets (sammen med John A. Blakie), 1873 On Viol and Flute og 1876 King Erik : a Tragedy, men greide ikke å etablere seg som en ledende dikter. Vennskap med William Bell Scott og Ford Madox Brown førte ham sammen med pre-rafaelittene. 13. august 1875 gift med Ellen (Nellie) Epps og samme år translatør ved Board of Trade. Gosse besøkte Norge juni 1871, ble her gjort kjent med Ibsens Digte, som han anmeldte i The Spectator mars 1872, og skrev de følgende år en rekke artikler om Ibsen i engelske tidsskrifter. Besøkte Skandinavia igjen sommeren 1872, denne gang også Danmark og Sverige. Han ble hovedsakelig introdusert for konservative miljøer – i Norge var Jakob Løkke hans hovedkontakt – men etablerte 1873 også kontakt med G. Brandes, som han møtte 1874 og ble venn med, og som han hjalp med studiene av engelsk litteratur. Publiserte 1873–74 en mengde artikler om skandinaviske forhold. En artikkel om den politiske situasjon i Norge (Fraser’s Magazine februar 1874) formidlet ukritisk synspunktene til hans konservative forbindelser og inneholdt en mengde faktiske feil. Artikkelen ble latterliggjort i Dagbladet under tittelen «En engelsk Humorist» , og på sin skandinaviatur 1874 holdt Gosse seg borte fra Norge. 1875–80 skrev han gradvis mindre om skandinavisk litteratur, men fulgte Ibsens og Brandes’ forfatterskap. Utgav 1879 Studies in the Literature of Northern Europe, hovedsakelig basert på tidligere publiserte essays og med hovedvekt på Norge. Gosse var alene på feltet, og boken etablerte ham som en ledende kritiker. Med den posisjonen vendte han seg deretter i større grad mot engelsk litteratur. 1884 ble Gosse invitert til å holde Lowell lectures i Boston, Massachusetts, publisert 1885 under tittelen From Shakespeare to Pope. De ble skarpt angrepet for en rekke feil, uten at Gosse’s rykte som litterat ble avgjørende skadet. Hans hovedbidrag om Ibsen i 1880-årene er «Ibsen’s Social Dramas» i The Fortnightly Review 1. januar 1889 (Rem 2006, 79–82). Oversatte 1891 Hedda Gabler for W. Heinemann, en oversettelse som ble kraftig angrepet av William Archer. Oversatte deretter i samarbeid med Archer The Master Builder (W. Heinemann, 1893). Besøkte Norge 1898 og 1899, og hadde ved den siste anledning sitt eneste møte med Ibsen. 1904 utnevnt til bibliotekar i Overhuset. De senere år skrev Gosse om Ibsen bl.a. i diktet «To Henrik Ibsen on Entering his Seventy-Fifth Year» (Verdens Gang 20. mars 1902) og i Encyclopædia Britannica (10. utg. 1902, 11. utg. 1911). Skrev nekrologer i The Times 24. mai 1906 (anonymt) og The Atlantic Monthly juli 1906. Utgav 1907 biografien Henrik Ibsen, og samme år sitt mest betydelige arbeid, den selvbiografiske barndomsskildringen Father and Son. Skrev om Ibsens vennekrets i Kristiania i «A Visit to the Friends of Ibsen» (The Modern Language Review 1918, 282–91). Gosse utgav ellers en rekke biografier, diktsamlinger og essaysamlinger (Bredsdorff red. 1960; ODNB).