Henrik Ibsens skrifter

Sluttet seg til J. Sverdrup og Bjørnsons kamp for nasjonale og demokratiske saker og var 1869–71 medarbeider i Dagbladet etter tidlig avbrutte studier. Var 1869 med og arrangerte pipekonserten mot De Unges Forbund på Christiania Theater (P.R. Johnsen 1913, 47–55). Fra 1871 i Danmark, bl.a. ved Skovgaard Højskole, som ble drevet av Gotfred Rode og hans hustru. Kom her i kontakt med N.F.S. Grundtvig, H.C. Andersen og særlig D.G. Monrad. Våren 1873 på reise til Berlin, Dresden og Wien. Publiserte 1873 (anonymt) Flyveblad : Hartvig Lassen og Theateret og Theateret og Hartvig Lassen, der han angrep Lassen for unasjonal repertoarpolitikk. 1873/74 i Tyskland, Italia og Sveits. Fra 1874 igjen aktiv som journalist i Dagbladet, fra 1875 også aktiv som taler. 1876/77 i Paris. Våren 1877 til Sør-Frankrike, videre til Firenze og Roma, og deretter over München og Leipzig tilbake til Paris. Fra november 1877 i Norge som journalist, med unntak av en reise til Østerrike og Ungarn høsten 1878. Var 1879, sammen med bl.a. Sars og Bjørnson, med på å reise kampen for et såkalt rent norsk flagg. 1879 gift med Margrete Rode, datter av O. Lehmann. I Dagbladet skrev han om en rekke emner, men særlig om litteratur og teater. 1879 anmeldte han Et dukkehjem i Dagbladet nr. 303 og 310 (HFL). Meget aktiv som folketaler på venstres side under forfatningskampen i 1880-årene. 1881 utgav han i den sammenheng Kristian Magnus Falsen, Grundlovens Fader, Henrik Wergeland i Digt og Liv (i anledning avdukningen av Wergeland-statuen) og Leon Gambetta og den franske Republik. Vullum var medarbeider i Dagbladet november 1877 – februar 1883, januar–september 1880 som redaktør. Februar 1883 forlot han avisen i protest mot den uforsonlige holdningen overfor regjeringen, men endret holdning da riksrettssaken kom i gang senere samme vår. Fra høsten 1883 knyttet til Verdens Gang, 1885–87 igjen til Dagbladet, deretter fra høsten 1887 til Verdens Gang (HFL; NBL 2. utg.). I Dagbladet skrev han 1880 nr. 164 om tredje utgave av Kejser og Galilæer, 1882 nr. 297 og 298 om En folkefiende, 1887 nr. 121 om Rosmersholm på Christiania Theater og nr. 320 om Ibsens tale i Stockholm (HFL 3, 74, 78; 6, 242–43, jf. ellers Margrethe Vullum).