Henrik Ibsens skrifter

Markerte seg 1859 i Trondhjems Adressecontoirs Efterretninger med angrep på et gjestende dansk skuespillerselskap, og ble deretter initiativtager til en norsk dramatisk skole samme sted (jf. Ibsens brev til O.K. Lysholm april 1860). Reiste 1859–60 i Italia og England. 1860–64 i Italia, for det meste i Roma, der han var sekretær og bibliotekar i Den Skandinaviske Forening. Skrev samtidig om litteratur og kunst i Botten-Hansens Illustreret Nyhedsblad. 1864–69 amanuensis ved Universitetsbiblioteket. Siste tre kvartaler av 1864 redaktør av Illustreret Nyhedsblad. 1867–69 medarbeider i Ditmar Meidells Aftenbladet. 1865–76 også medarbeider i det svenske Aftonbladet, der han skrev om norsk kunst, litteratur, historie og politikk. Skrev 1866 om Brand i Aftonbladet nr. 78 og 1867 om Peer Gynt i Aftenbladet 30. november og 4. desember (HFL 3; M. Meyer 1971, 274). Fra 1869 og frem til sommeren 1871 medlem av redaksjonen av Aftenbladet. September 1871 – 1878 i Dagbladet. Oktober 1878 – januar 1883 bosatt i Paris som korrespondent for Dagbladet og Aftenposten, samtidig som han skrev for bl.a. Times og Kölnische Zeitung. Deltok 1878 i stiftelsen av Association internationale littéraire og møtte, delvis som det norske kirkedepartementets representant, på dens kongresser. 1883 kalt til redaktør av Dagbladet, men trakk seg etter få uker da han kom i motsetning til venstrefolkene som så dette som sitt organ. 1884–92 Paris-korrespondent for den konservative Aftenposten. Deltok høsten 1884 som den norske regjerings delegerte ved den diplomatiske konferanse i Bern om litterær eiendomsrett. Skrev i Aftenposten 1883 nr. 256A «Ned med Schrøder og op med Lindberg!» og 1884 nr. 68A «Til Henrik Ibsens 56de Fødselsdag» . 1892–1908 knyttet til Aftenposten i Kristiania, formelt som politisk redaktør, i realiteten nærmest som redaksjonssekretær. Representerte Norge ved konferansen i Paris 15. april – 4. mai 1896, der Norge sluttet seg til Bernkonvensjonen. Publiserte Betænkning om Norges Adgang til Forfatterret og Kunstnerret i de Forenede Stater (1892) og innberetning om Paris-konferansen 1896 (Norsk Retstidende 1897, 561–86). Bodde fra 1908 til sin død i Roma, der han også er gravlagt (HFL; NBL).