Henrik Ibsens skrifter

Den første av huset Bernadotte født i Norden. Oppnådde stor folkelig popularitet både i Sverige og Norge, mer pga. personlig sjarm og uformell, åpen væremåte enn pga. statsmannsevner og moralske dyder: han «bante, drakk og elsket uten å la seg genere av sin kongelige verdighet» (NBL). Interesserte seg for kunst, utgav selv dikt, særlig med oldnordiske emner, samtidig som han malte og pleide omgang med billed- og scenekunstnere. Drømte om militære bedrifter, men til hans skuffelse ble det hverken noen krig mot Tyskland 1848 eller mot Russland 1855. 1850 gift med Louise Vilhelmina Fredrika Alexandra Anna (Lovisa), prinsesse av Nederlandene. 21. mai – 11. oktober 1856 og 12. januar – 30. mai 1857 visekonge i Norge, etter at kong Oscar 1., for å imøtekomme norske ønsker, ikke utnevnte ny stattholder. 22. juni 1857 overtok han forsetet i den svenske regjering under kongens sykdom. 25. september 1857 tiltrådte han regentskapet over begge riker i kongens navn, og 8. juli 1859 ble han selv konge ved Oscar 1.s død. I begge riker ble tronskiftet fulgt av regjeringsomdannelser, i Norge ved at Birch-Reichenwald overtok som førstestatsråd i Kristiania, mens G. Sibbern ble norsk statsminister i Stockholm. Avviste det norske ønsket om at han i Norge skulle bruke norsk ordenstall (3 eller 4) om sin plass i kongerekken. 5. august 1860 kronet i Trondheim sammen med dronningen, den første dronning kronet i Norge siden 1299. På Birch-Reichenwalds initiativ lovet han i Stortinget oktober 1859 å oppheve stattholderposten, men måtte etter sterk svensk motstand gå tilbake på sitt løfte. Dette utløste den til da alvorligste krise mellom de to unionspartnerne, og ledet til at F. Stang 1861 avløste Birch-Reichenwald. Kongen hadde store forhåpninger til forslagene fra den norsk-svenske unionskomité som Stang nedsatte 1865, men opplevde at de led nederlag i Stortinget 1871. Delvis mot hans vilje ble representasjonsreformen (1866) og andre liberale reformer gjennomført i Sverige i 1860-årene. Selv interesserte kongen seg mest for utenrikspolitikk og militærspørsmål, og hans store mål var å samle Norden, etter forbilde av Italias samling under Victor Emanuel. Samarbeidet helt fra 1848 med kong Frederik 7. av Danmark, hadde kontakt med Carl Ploug og besøkte august 1861 keiser Napoleon 3. og dronning Victoria for å undersøke stormaktenes stilling. Da Danmark tok opp Eider-politikken, ble spørsmålet om militær støtte fra Sverige-Norge akutt, og ved kongebesøket juli 1863 tilbød Karl den danske minister Hall et forbund til forsvar for Danmark til Eideren. Forhandlinger ble innledet, men både den svenske og norske regjering avviste et forbund som ikke hadde støtte av England eller Frankrike. Ennå desember 1863 lovet Karl å komme Danmark til unnsetning i spissen for 22 000 mann, men kongens krigspolitikk hadde ingen støtte. Utenrikspolitikken gled deretter ut av kongens kontroll. Som del av Karl 15.s skandinavisk-dynastiske politikk ble hans datter Lovisa (1851–1926) juni 1868 forlovet og 28. juli 1869 gift med den danske kronprins Frederik (senere Frederik 8.; Haakon 7.s foreldre). Ibsen skrev om Karl 15. i diktene «Uden navn» og «Hilsen til hans Kongelige Høihed Vicekongen» (prolog fremsagt i Det norske Theater i Bergen 22. juli 1856). Ibsen ble under sitt opphold i Stockholm 1869 flere ganger invitert til slottet, og ved avskjedsaudiens 28. september dekorert av Karl 15. med ridderkorset av Vasaordenen (Svarstad 1957–59, 178). Karl 15. ble antatt å være modell for den republikanske konge i Bjørnsons drama Kongen. Han døde 18. september 1872 etter flere års sykdom (NBL; SBL).