Henrik Ibsens skrifter

Bror av Rikke Holst (g. Tresselt). 1871 juridisk embetseksamen. Deltok fra studietiden i kampen for landsmål. Bodde 1872–80 i Bergen, deretter i Kristiania. 1872–83 medarbeider, fra 1874 medredaktør i Bergens Tidende. 1883–98 redaktør av Dagbladet, som han gjorde til Venstres hovedorgan. Støttet etter partisplittelsen 1887–88 Rene Venstre. Holst gjorde Dagbladet til en viktig kulturavis og skrev selv en del teaterkritikker. Var med å utforme grunnlaget for Venstres gjenreisning i 1890-årene, med kamp for eget utenriksstyre og almen stemmerett for menn som hovedsaker. 1893–96 varaformann i Norges Venstreforening, 1900–03 formann. Sluttet 1898 i Dagbladet og ble justissekretær ved byretten i Kristiania. 1902–07 hadde han likevel igjen kontroll med lederspalten i Dagbladet, samtidig som han skrev teaterkritikker og politiske artikler i flere blad (NBL 2. utg.). I Dagbladet skrev Holst om Fruen fra havet på Christiania Theater (13-16/2 1889); om «Rosmersholm tolket av franske symbolister» (1894 nr. 286); om bokutgaven av Når vi døde vågner (20/12 1899 og 1900 nr. 2); om «hvorfor hans nye Stykke først skal opføres i Kjøbenhavn» (29/12 1899); om Når vi døde vågner på Nationaltheatret (1900 nr. 37); om Kongsemnerne på Nationaltheatret (1900 nr. 308); om Et dukkehjem på Tivoli Teater (1901 nr. 164); om Peer Gynt på Nationaltheatret (1902 nr. 71); om Hedda Gabler på Nationaltheatret (1903 nr. 21); om Kejser og Galilæer på Nationaltheatret (1903 nr. 73 og 79); om De unges forbund på Nationaltheatret (1903 nr. 131); om Vildanden på Nationaltheatret (1904 nr. 97); om Brand på Nationaltheatret (1904 nr. 251); om Rosmersholm (1904 nr. 311) (teateranmeldelse); om Et dukkehjem (1907 nr. 91) (Ibsen-bibliografien).