Henrik Ibsens skrifter

Søskenbarn av Susanna Ibsen. Oppvokst på storgården Solnør i Skodje på Sunnmøre. Ble undervist hjemme, der han bl.a. hadde Ivar Aasen som huslærer (1835–42). 1846 dimittert til universitetet fra Heltbergs «studentfabrikk» i Kristiania. 1850 juridisk embetseksamen. Vant 1855 Kronprinsens gullmedalje for besvarelsen av en historisk prisoppgave (og etter det gjerne kalt «Medalje-Daae», til forskjell fra to andre slektninger med samme navn). 1856 flyttet han tilbake til Solnør etter å ha blitt autorisert overrettssakfører, og fikk her en rekke verv. 1863 overtok han gården, der Marie Thoresen bodde en periode. 1868 utnevnt til fogd i Sunnmøre. Valgt til Stortinget fra Romsdals amt 1859–60, 1862–63, 1864, 1865–66, 1868–69 og 1871–79. Tilhørte den nasjonale opposisjon og var en av lederne for det såkalte sakførerpartiet, sammen med J. Sverdrup, O. Richter, Johs. Steen og A. Sørensen. Var i hovedsak moderat, men satte 1869 sammen med Sørensen frem et radikalt, demokratisk forslag om å gi alle skattebetalere stemmerett. 1879 frasa han seg gjenvalg etter konflikt med J. Sverdrup. Ble juni 1884 statsråd og sjef for armédepartementet i Sverdrups første venstreregjering, men trakk seg etter ti måneder og vendte hjem til Solnør. 1886–88 valgt til stortingsmann fra Ålesund og Molde for Høyre, men opptrådte selvstendig på Stortinget. Var 1886 med å binde Høyre til kravet om norsk selvstendighet i unionen og stemte 1886 og 1887 med Rene Venstre i spørsmålet om diktergasje til A. Kielland. Trakk seg 1888 ut av politikken og ønsket å bli amtmann i Romsdal. Da denne stillingen ikke ble ledig, gikk han 1889 over i embete som tollkasserer i Kristiansand. Faren hadde en stor boksamling som L. Daae utvidet, slik at den ved hans død omfattet 10 000 bind. Hans Politiske dagbøker og minner (5 bind, utgitt 1934–71) er en sentral kilde til norsk politisk historie 1859–93 (NBL; NBL 2. utg.).