Henrik Ibsens skrifter

Født i Vilnius. Studerte i Tyskland og Frankrike. Gikk 1880 inn i russisk statstjeneste og var 1881–84 legasjonssekretær i Stockholm. 1885 gift i Wien med Märta Margareta Bonde, enke etter grev Nils Magnus Gustaf Gyldenstolpe og kusine av Carl Snoilsky (Elgenstierna 1925–36, b. 1, 528; b. 3, 214). Prozor ble i Stockholm sterkt grepet av A. Lindbergs oppførelse av Gengångare september 1883. Som legasjonssekretær i Bern oversatte han 1887 sammen med sin hustru Gengangere og Et dukkehjem. Ble her kjent med Édouard Rod, som skaffet ham Savine i Paris som forlegger, og som skrev forord da Les revenants og La maison de poupée ble utgitt sammen 1889 (HU 19, 530; K&E 2, 255; Lokrantz 2002, 73; jf. Pettersen 1922, 23). Var en periode russisk generalkonsul i Genève, deretter november 1903 – juni 1904 ministerresident i Weimar og etter det russisk gesandt i Rio de Janeiro. Prozor ble i 1890-årene Ibsens autoriserte oversetter til fransk og hans mellommann i Frankrike. I 1890-årene utgav han, oftest med en innledende «préface» eller «notice»: Le canard sauvage, Rosmersholm (1891), Hedda Gabler (1891), Solness le constructeur (1893), Le petit Eyolf (1895, forordet også i Ord och Bild 1895, 367–74), Brand (1895, forordet også i Ord och Bild 1894, 517–22), Jean-Gabriel Borkman (1897), Peer Gynt (1899) og Quand nous nous réveillerons d’entre les morts (1900). I Weimar 1903–04 hadde han omgang med Elisabeth Förster Nietzsche og hennes krets. Han oversatte her Un ennemi du peuple (1905) og skrev et forord om Ibsen og Nietzsche. 1908 utkom La dame de la mer (1908). Prozor skrev også om Ibsen i «Hedda Gabler : physionomies et caractères» (Revue d’art dramatique 1891, 207–17, 70–82), «Quelques notes sur l’interprétation de ‹Maison de poupée›» (Revue d’art dramatique 1894, 14–21), «Un drame de Henrik Ibsen : Brand, drame philosophique» (Revue des deux mondes 1894, 129–61), «Hvad är Theatre de L’OEuvre?» , i forbindelse med teaterets gjestespill med bl.a. Rosmersholm (Dagens Nyheder 8. oktober 1894), Le Peer Gynt d’Ibsen (1897, 63 s.); jf. dessuten «Gunnar Heiberg i Paris» (Samtiden 1897, 155–60) og Prozor i intervju med Axel Felix Lindberg (Finsk tidskrift för vitterhet, vetenskap, konst och politik 1893, 78–80). 1917 stilte Prozor sine tjenester til disposisjon for det uavhengige Litauen i Paris. Bosatte seg etter hvert i Nice. Ble opptatt av den teosofiske og antroposofiske bevegelse, der en av hans døtre spilte en sentral rolle i Frankrike. 1928 kom det flere innlegg om Prozors rolle for Ibsen i Frankrike: «Antoine om Ibsen i Frankrike : hvad der nu gjøres i Frankrike i anledning av Ibsenjubileet» (E.J. i Tidens tegn 9. mars); «At ikke Ibsen kjendes bedre i Frankrige skyldes teaterdirektørene : Firmin Gémier beklager at eneretten til Ibsens stykker i Frankrige er beslaglagt av grev Prozor og Lugné Poe» (O.D.A. i Morgenbladet 15. mars); «Antoine – Prozor og Ibsen i Frankrike» , om striden mellom Prozor og Antoine angående oversettelser av Ibsen (Tidens tegn 26. mars). Prozor skrev i anledning 100-årsjubileet «Ibsens tryllekraft : inntrykk og minner» (Dagbladet 20. mars 1928). For nyere synspunkter på Prozors oversettelser, se T. Sinding 1994 og Gundersen 2007 (Ibsen-bibliografien; Pettersen 1928; Sträßner 2005).