Henrik Ibsens skrifter

Vokste opp i et sterkt konservativt embetsmannsmiljø som han kom i opposisjon til. Ble del av radikale miljøer i Kristiania, avbrøt jusstudiet og begynte å skrive dikt. Publiserte noen dikt i Nyt Tidsskrift 1884–85 og diktsamlingen Digte (1887). Romanen Familiens Sorg (1889) handler om selvopplevde generasjonskonflikter og politiske motsetninger. Etter farens død 1892 og med penger fra moren reiste han til Italia. Fikk 1894 sitt gjennombrudd med diktsamlingen Fra Vaar til Høst. Vogt er mest kjent som lyriker, men skrev også en rekke noveller, reiseskildringer, essays, dramatiske arbeider og erindringsbøker. Utgav 1932 selvbiografien Fra gutt til mann (NBL 2. utg.). Han skrev om Ibsen bl.a. i «Prolog : (ved en paatænkt fest for Henrik Ibsen i Kristiania)» (Musik og vaar 1896, 88–91), «Henrik Ibsen : (1828–1898)» (Folkebladet 5. mars 1898, 68), «Henrik Ibsen : prolog, fremsagt ved ‹En folkefiendes› opførelse, da Nationaltheatret indviedes» (Det dyre brød 1900, 33–37), «Henrik Ibsen : (epilog ved Nationaltheatrets sørgefest)» (Verdens Gang 2. juni 1906, også trykt i Septemberbrand 1907, 6–11), og dessuten i Fra gutt til mann. 1924 anmeldte han Sigurd Høsts bok om Ibsen (Dagbladet 26. januar) (Ibsen-bibliografien).