Henrik Ibsens skrifter

1851 teologisk embetseksamen. Var deretter lærer og ble bl.a. gjennom Centralforeningen for Udbredelse af Legemsøvelser og Vaabenbrug den sentrale pådriver for gymnastikk i norsk skole og lærerutdannelse. 1867–73 bestyrer for lærerseminaret på Hamar, der han lå i konflikt med den grundtvigianske folkehøyskolen på Sagatun. 1869–73 utgiver og redaktør av Norsk Skoletidende. 1873 ekspedisjonssjef i kirkedepartementets skoleavdeling. 1882–84 kirkeminister i C.A. Selmers regjering. Siden han var trådt inn i regjeringen etter sanksjonsnektelsen, ble han i Riksretten 1884 ikke dømt til embetsfortapelse, og fortsatte i Christian Schweigaards «aprilministerium» inntil Johan Sverdrup overtok som statsminister 26. juni 1884 (jf. innledningen, under Embetsmannsstatens fall og den første venstreregjering). 1886–91 stortingsrepresentant. Utgav fra 1880-årene en rekke publikasjoner om religion, skolespørsmål, litteratur og politikk (NBL 2. utg.). Publiserte i 1890-årene "Den Ibsenske digtning" (Aftenposten nr. 134, 9/3 1892), "Har Henrik Ibsen hentet Motiverne til sine Problemdrama'er fra sociale og sædelige Tilstande i sit Fædreland?" (Nordisk tidskrift för vetenskap, konst och industri 1892, 339-50) og Er Ibsens Kvinde-Typer norske? (1893, på tysk i Das Magazin für Litteratur 62 (1893), 609-12) (Ibsen-bibliografien).