Henrik Ibsens skrifter

Fikk sin første musikkutdannelse i fødebyen Bergen, der han ble kjent både med samtidens virtuose fiolinmusikk og norsk hardingfelespill. Reiste 1828 til Kristiania og 1829 til Tyskland. Gav etter hjemkomsten 1830 konserter i bl.a. Kristiania, Bergen og Trondheim. Reiste 1831 til Paris og 1833–34 til Sveits og Italia, der han fikk sine første konsertsuksesser. Gav 1835 konsert i Paris-operaen som den første fiolinist siden forbildet Paganini. 1836 gift med Félicie Villeminot (1818–62), datter av en intendanturoffiser under Napoleon 1. 1836–43 gjennomførte han en rekke omfattende turneer i Europa og opptrådte 1840 sammen med Franz Liszt. Spilte mest egne komposisjoner eller improvisasjoner over melodier publikum foreslo, og tiltrakk seg et mer folkelig publikum enn det som var begynt å danne seg rundt musikk av Schumann, Mendelssohn, Beethoven og Mozart. Fikk 1843 utgitt tre verker hos forleggeren Schuberth i Hamburg og Leipzig, men etter konflikt om utgivelsen av et fjerde verk utgav han ikke selv flere opus. Startet 1843 en turné i Nord-Amerika og på Cuba, og hadde suksess både hos publikum og kritikere. Returnerte 1846 til Paris og turnerte deretter til 1848 i Sør-Frankrike, Algerie og Spania. Under turnévirksomheten bodde hans hustru i Frankrike, der hun fødte seks barn, hvorav fire levde opp. Da revolusjonen brøt ut i Paris 1848, reiste Bull dit og ble grepet av Lamartine og revolusjonens ideer. Han så det nå som sin oppgave å kjempe for Norges uavhengighet ved å fremme norsk kultur både i utlandet og hjemme. Han flyttet med familien til Andøya utenfor Kristiansand, og tok desember 1848 til orde for et norsk teater med stykker av norske dramatikere, norsktalende skuespillere og norsk folkedans. Arrangerte 1849 en serie konserter i Kristiania sammen med hardingfelespilleren Torgeir Augundsson (Myllarguten), og bragte norske temaer inn i sine egne komposisjoner, som for eksempel i sin mest kjente melodi «Sæterjentens Søndag» . 2. januar 1850 åpnet hans norske teater i Bergen. Bull hadde selv vært med å finansiere foretaket, bl.a. ved å kjøpe bygningen til Det dramatiske Selskab, og han deltok i oppsetningen av de første stykkene. Da Stortinget ikke ville finansiere teateret, hentet Bull Ibsen til Bergen etter at Ibsen den 15. oktober hadde bidratt ved en festforestilling arrangert av Det Norske Studentersamfund til inntekt for teateret i Bergen. Til forestillingen hadde Bull skrevet melodi til en tekst av Ibsen, som etterfulgte Laura Svendsens opplesning av Ibsens prolog (Morgenbladet 17. oktober 1851). 16. oktober reiste Bull og Ibsen sammen fra Kristiania. Ved Det norske Theater i Bergen innsatte Bull et styre til å forestå driften. Selv reiste han november 1851 ut på nye turneer. 1852 kom han til USA, der han stilte seg i spissen for en rekke nye prosjekter, bl.a. etableringen av en koloni for norske innvandrere i Potter County i Pennsylvania, døpt Oleana. Alt etter den første vinteren 1852–53 flyttet de fleste bort. I Norge ble fiaskoen brukt til å angripe utvandringen, og Bull ble gjort til latter i bl.a. D. Meidells bitter-humoristiske sang «Oleana» (Krydseren 5. mars 1853). Bull var også med i et mislykket operaprosjekt i New York, men hadde suksess med sine konserter, bl.a. i de norske utvandringsområdene, møtte en rekke fremtredende personer og ble kjent med bl.a. Ralph Waldo Emerson, Henry Thoreau, Margaret Fuller og Henry Wadsworth Longfellow. Da han returnerte til Norge 1857, var Bjørnson blant de få som støttet ham, og Bull bad ham overta Ibsens stilling i Bergen samme år. Vinteren 1857–58 ledet Bull og Bjørnson teateret, men etter bitter konflikt med det gamle teaterstyret trakk Bull seg fra virksomheten, og teateret opphørte 1863 (jf. Blytt 1907). I Bergen oppdaget Bull Edvard Griegs musikalske evner og overtalte 1858 familien til å sende ham til Leipzig for at han kunne få utdannelse. 1858 gjennomførte Bull en ny turné med T. Augundsson, men uten den suksess det hadde vært første gang. Deltok 1859 i etableringen av Det norske Selskab sammen med Ibsen og Bjørnson. 1857–67 turnerte han fremdeles det meste av tiden i Europa, var stadig populær hos publikum, men hans melodiske, virtuose spill ble av kritikerne nå oppfattet som utdatert. 1862 døde hans hustru i Kristiania. Fra 1867 turnerte han regelmessig i USA om vintrene, hovedsakelig i nordøst og Midtvesten, mens han om somrene bodde på morsgården Valestrand. 1870 giftet han seg med den førti år yngre Sara Thorp, datter av en tømmermagnat og delstatssenator i Wisconsin. Kjøpte 1872 eiendommen Lysøen på Lysøy i Os utenfor Bergen. 1874 separert fra Sara Thorp og reiste deretter på turné til Italia. 1875 gjenforent med hustruen. Dro samme år på en omfattende turné i Norge, Sverige, Danmark og Tyskland, som 1876 også førte ham til Egypt, der han spilte på toppen av Kheopspyramiden. På hjemveien holdt Ibsen selskap for ham i München. Flyttet samme år til Cambridge, Massachusetts, men fortsatte å turnere både i USA, Norge og Europa (NBL 2. utg.). Ole Bull er blitt regnet som en av modellene til Per Gynt (bl.a. når det gjelder Peers «Gyntiana» ).