Henrik Ibsens skrifter

Debuterte 1893 med Engelcke og andre Fortællinger. Utgav deretter skuespillene En Martyr (1896) og Kærlighedens Narre (1897) og etter århundreskiftet flere andre skuespill, romaner og noveller. Litteratur- og teatermedarbeider i Politiken. Oppholdt seg fra 1893 flere år i utlandet, bl.a. 1895–97 i München, der han ble medarbeider i vittighetsbladet Simplicissimus. Lange anmeldte 1894–1925 en rekke Ibsen-skuespill i Politiken, en del av disse er samlet i Meninger om Teater (1929). Han skrev ellers om Ibsen i «Indtryk fra Evropa : hvad Tyskerne mener om ‹Borkman›» (Politiken 4. januar 1897); om Ibsen i Skien og Grimstad (Hver 8de dag 19. mars 1898, 385–94); «Henrik Ibsen og det unge Europa : spredte indtryk» (Henrik Ibsen : festskrift 1898, 225–33); om Når vi døde vågner (Illustreret Tidende 21. januar 1900, 280–81); om festmiddagen for Ibsen på Hotel d’Angleterre i København 1898 i innledningen til romanen Hjærtets Gærninger (1900) (jf. ellers Ibsen-bibliografien).